Anyway, jeg reiste sporenstreks til Oslo i går, på tross av at jeg hadde sønn og samboer på besøk, kun for å hente hjem en fantastisk lysekrone.
Full av støv var den stappet bort på ett lager for å falme. Det var kjærlighet ved første blikk! Full av omsorg, dyttet jeg den forsiktig inn i hundeburet til Fritz. Måtte bare ta noen sekunder for bare å beundre den før jeg smalt igjen døra, og satte kursen mot Kongsvinger.
Nå kan man jo kanskje argumentere med at all denne bilkjøringen, land og strand rundt for å kjøpe brukt, ikke er så veldig miljøvennlig. Men jeg tror det brukes mer ressurser å lage en ny lampe enn jeg bruker med min lille Toyota tur-retur Oslo. Kanskje tar jeg feil. Kanskje er det bare en Thing! at jeg ikke ønsker å ta del i denne bruk og kast mentaliteten. Tenk alle som må følge moter og trender? Bytter de ut hele interiøret etter sesong og farger? Da er det lykke å ikke ha noen sesong, og faktisk like alle farger, hehe. Ikke følger jeg noen mote eller stil heller. Det blir nok litt som sønnen min kalte det: Eklektisk hohem....
